Kapittel 6: "Jeg er ikke kreativ"

«Jeg er ikke så kreativ jeg, så jeg tror ikke jeg blir med.»

"Jeg er ikke så kreativ jeg, så vi bruker din idè".

De utsagnene har jeg hørt mange ganger. Fra mennesker jeg har jobbet med, i workshopper og i samtaler om utvikling. Gjerne som et lite forbehold før vi begynner. Som om kreativitet er en kvalifikasjon man enten kan vise til, eller må beklage at man mangler.

Jeg blir alltid litt nysgjerrig på hva som ligger bak. Hva sammenligner de seg med? Hvilke erfaringer har lært dem at de ikke er kreative? Og hva har de egentlig fått anledning til å prøve?

Kreativitet forbindes gjerne med å være kunstnerisk, eksentrisk eller personen som alltid kommer med de uventede ideene. Da er det lett å overse kreativiteten i å finne en annen vei gjennom et praktisk problem, koble sammen kunnskap fra ulike fagområder eller oppdage at en etablert arbeidsmåte kan endres.

Det finnes mange måter å være kreativ på. Noen av dem ser mistenkelig mye ut som helt vanlig arbeid.

Når vi sier «jeg er ikke kreativ», kan det derfor være verdt å undersøke hva vi faktisk mener. Kanskje har vi lite trening i å utforske flere muligheter. Kanskje har vi aldri tenkt på våre egne løsninger som kreative, eller fått anerkjennelse for dem. Eller kanskje har vi lært at det er tryggest å holde oss til svaret vi vet blir godt mottatt.

Forskningen gir støtte til at kreative ferdigheter kan utvikles gjennom trening. En stor metaanalyse fra 2024 fant positive effekter av kreativitetstrening, samtidig som den viste at tidligere forskning trolig har overvurdert hvor store effektene er. Vi har altså grunnlag for å øve, uten å forvente at én workshop gjør alle like kreative i alle sammenhenger.

Jeg har holdt workshopper om å se muligheter der andre ser begrensninger. I slike prosesser er jeg opptatt av å gi deltakerne noe konkret å arbeide med: spørsmål, fremgangsmåter og verktøy som hjelper dem videre når det første svaret uteblir.

En metode jeg liker å tipse om, er SIT - Systematic Inventive Thinking. Den gir en strukturert måte å utfordre tankemønstre på ved å arbeide med delene og ressursene som allerede finnes i et produkt, en tjeneste eller en prosess. Metoden forbindes faktisk med å tenke innenfor boksen: å undersøke hvilke muligheter vi overser i det vi allerede har tilgjengelig.

Det passer godt med det jeg ønsker å formidle. Vi kan bryte med vanetenkningen uten å begynne med et blankt ark og en forventning om å finne på noe genialt.

Begynn med å velge noe konkret du ønsker å utforske. Ta tre rolige pust hvis utfordringen virker overveldende. Skriv ned hva du vet, og skill det fra det du antar.

Tegn opp delene. Er det en arbeidsprosess, kan du begynne med aktivitetene i rekkefølge. Hvem er involvert? Hva skjer når? Hvilke ressurser bruker dere?

Med utgangspunkt i SIT kan du så undersøke fem typer endringer:

• Fjerne: Hva skjer hvis du tar bort en del dere hittil har sett på som nødvendig?
• Dele opp og omorganisere: Hva skjer hvis deler skilles fra hverandre eller flyttes i tid eller sted?
• Kopiere og endre: Hva skjer hvis du lager en ekstra variant av en del, med en annen egenskap eller funksjon?
• Gi en ekstra oppgave: Kan en ressurs som allerede finnes, også fylle en annen funksjon?
• Endre avhengigheter: Hva skjer hvis en egenskap begynner eller slutter å variere i takt med en annen, for eksempel tidspunkt, sted eller brukerens erfaring?

Dette er forenklede beskrivelser av metodens fem tankeverktøy. Hensikten er å skape konkrete alternativer som vi deretter kan undersøke nytten og gjennomførbarheten av.

Tenk for eksempel på opplæring av nyansatte. Kanskje får alle den samme informasjonen første dag, mens spørsmålene oppstår flere uker senere. Ved å dele opp opplæringen og flytte enkelte deler i tid kan vi utforske en annen løsning: Hva om medarbeideren får informasjonen nærmere tidspunktet den skal brukes?

La den endrede versjonen få litt tid før du vurderer den. Hvem kan ha nytte av dette? Hvilket behov kan det møte? Hva må tilpasses for at det skal fungere?

Det er dette jeg liker med slike verktøy. De gir oss en vei videre når vi ellers kunne ha stoppet ved «jeg kommer ikke på noe». Vi får øve på å se forbi den første forståelsen av hvordan noe må være. Dette som verktøy er også utrolig anvendelig og kan benyttes i alt fra bakeoppskrifter for å utvikle eget bakverk (tro meg her har jeg prøvd), til å øve på scenarioer og samtaler, til faktisk fornyede, eller utviklingen av nye prosesser og produkter.

Jeg tror det blir stadig viktigere å verdsette denne evnen hos seg selv. Mange av oss har tilgang til de samme informasjonskildene og verktøyene, samtidig som mengden vi kan hente frem og produsere, kan virke overveldende. Da får våre egne valg stor betydning: Hva legger vi merke til? Hvilke sammenhenger ser vi? Hva bruker vi informasjonen til, og hvordan bruker vi verktøyene?

Vi kan begynne med mye av det samme materialet og likevel utvikle forskjellige løsninger. Erfaringene, spørsmålene og vurderingene våre er med på å forme det som blir særegent ved resultatet. Det er en grunn til å fortsette å trene sin egen kreativitet, også når verktøyene kan gjøre stadig mer.

Husk derfor at det er hva du bruker verktøyene og informasjonen du har tilgjengelig til, som gjør resultatet ditt unikt!

La deg motivere av tanken om å kunne se muligheter der andre ser begrensninger!